På reisen rundt i Australia trengte jeg et håndarbeid,
et som ikke veide for mye og som var lett å ta med rundt overalt.
Enkelt valg: det måtte bli et strikketøy!
Igjen valgte jeg garn fra Manos del Uruguay.
Denne gangen ble det supertynn merinoull.
Og da mener jeg supertynt, 800 m garn pr 100 gr!
Jeg hadde som vanlig ingen oppskrift,
bare en ide om et langt skjerf formet som et blad.
Jeg tenkte ei hespe på 800 m ville holde i lange baner...
Jeg likte også navnet på garnet og fargen godt,
og tenkte det ville passe til turen langs østkysten av Australia:
Marina (lystbåthavn) og Arboretum (en samling trær)
Vi så masse av begge deler Down Under, for å si det sånn...
Litt strikking på flyturen må til,
dette er oppi skyene mellom Oslo og Dubai.
Alltid spennende å se om strikkepinnene kommer seg gjennom sikkerhetssjekken.
Det ble mange timer i bil,
og siden jeg ikke var sjåfør, var det god tid til strikking.
Vi kjørte bobil fra Sydney i sør til Cairns i nord.
På 17 dager kjørte vi over 3000 km.
Ett eller annet sted langs Pacific Highway
Fotoshoot nummer 1:
Halvveis på turen var jeg halvveis i nøstet, og det var på tide med en fotoshoot!
Vi var i Cape Hillsbourough (QLD) og hadde slått oss ned ved en nydelig strand.
Skjerfet mitt viser seg fra sin beste side her på beachen
Etter at bobilen var levert inn, fløy vi til Uluru i The Red Center (NT)
Der var det så utrolig vakkert!
Her fra soloppgangturen ved Uluru.
Skjerfet ble ferdig mens vi var i Port Douglas,
det vil si at jeg hadde strikket opp alt garnet.
Men jeg var ikke fornøyd med meg selv:
enn å tro at 100 gr garn skulle bli nok til et langt skjerf!
Og hvor lett ville det bli å finne mer av dette håndfargede garnet
fra Uruguay, for å strikke det lenger?
På tross av det, var det på tide med
Fotoshoot nummer 2.
For fargene og lyset var helt perfekt i Uluru.
Spesielt godt likte jeg at den blågrønne fargen på skjerfet
var akkurat samme farge som på eukalyptusbladene.
Disse nydelige trærne med nakne hvite stammer
og blågrønne spisse blad, så vi overalt på turen!
Alle ting tar slutt, også den flotte turen vår til Australia.
Vel hjemme var det på tide å starte letingen etter mer garn.
Hennes Fritid, der jeg kjøpte første hespe, hadde ikke mer.
Jeg tok en sjanse hos Lille Lotte i Lillestrøm, og jeg hadde mer hell enn godt var!
Etter bittelitt opprekking og tre ukers arbeid,
ble endelig langskjerfet erklært ferdig!
Bladform-ideen min funket:
Spiss i begge ender.
Et fast økepunkt midt på skapte skrålinjer
og enkle border med riller, glattstrikk, perlestrikk og hullborder
illuderer nervetrådene i bladet.
Fotoshoot nummer 3:
"Viola har et sjal ho aldri har klart å drapere",
synger Kari Bremnes
Jeg er i alle fall veldig fornøyd med skjerfet mitt,
og at det kan bæres på mange måter.
Foto: Kristin og Ståle
