Blåturkis og mintgrønn - fin kombo!

Jeg pusler for tiden med et koselig arbeid; å redesigne ullplagg!

Jeg samler og samler, og klarer aldri å kvitte meg med noe.

 Av den grunn sitter jeg med massevis av materialer jeg kan redesigne.

I det Herrens skoleår 1986/1987 gikk jeg på tegning form farge

 på Fosna videregående skole i Kristiansund. 

Jeg landet pladask på rett hylle! 

Inspirasjonen strømmet på og jeg var helt hyperaktiv hele året. 

Hva har dette med dagen i dag å gjøre...

Jo altså, hør her:

Vi fikk i oppgave å lære å lage fletta bånd av den typen

 norske herrer i bunad bruker for å få strømpene til å sitte på plass. 

Jeg laget mine bånd, men i min iver og kreative flow, 

var jeg ikke fornøyd før jeg hadde laget noe å feste båndet på...

Av restegarn i ull strikket jeg et stykke med striper, 

vasket det i maskinen for å tove det litt og voilá så tryllet jeg fram en lue og en krave. 

   Her poserer jeg mysende i februarsola i 1987, på Frei-kaia,

 i egensydd fotsid HVIT kåpe, den snertne  lille kalotten med strømpebånd på og den store kraven. Kanskje ikke helt etter dagens mote, 

men for 27 (!) år siden var dette helt i tråd med motelandskapet...

Jeg må jo innrømme at lua og kraven ikke ble brukt så veldig mange ganger. 

Likevel har jeg aldri klart å kvitte meg med dem. 

Men i dag er ringen sluttet,

 og det ved hjelp av en ullgenser jeg fant på loppis i begynnelsen av september,

 lang og stor og 80-talls-mintgrønn!

Etter en runde i vaskemaskinen, kom genseren ut, hyper-tovet! 

Nesten det eneste denne genseren kunne brukes til var som veskebunn.

 Med dette tove-resultatet, måtte jeg grave fram de gamle strikketingene fra 80-tallet, 

for her tenkte jeg det var en fin fargematch.

Ideene begynte å tikke frem... 

Og nå har disse tingene fått nytt liv som veske, lue og stor pung.

Halsen ble strimlet i to, og den ene delen ble til denne asymmetriske luen med litt turban-feel. 

Lua kan dreies alle veier og endrer slik karakter.

Mi kjære Ella stilte opp som modell for meg i dag.

Rart og veldig fint å se at den lille jenta mi begynner å bli en voksen dame!

Resten av halsen ble brukt til for- og bakstykke på denne lille håndveska. 

Bunn, sider og hanker er laget av den mintgrønne genseren. 

Den gamle kalott-lua fra 1987 ble på 15 minutter gjort om til en stor pung. 

Glidelås i toppen og innsnitt i bunnen for å gjøre pungen mer romlig.

MORALEN I VISA:

Aldri kast noe!

En vet aldri når en kan få bruk for det.

Hilsen 

hamster-redesigneren

Kristin

Dette innlegget kan også ses på som en teaser og inspirasjon

 til å melde seg på kurset jeg holder i Skedsmo Husflidslag, 10.-12.oktober!

REDESIGN AV STRIKKEDE TEKSTILER