Hurra for hønsestrikk!

Jeg sier det først som sist:

 jeg var skikkelig frika i ungdommen!

Vevde skjerf fra Husfliden,

 busseruller, 

Kina-sko, 

tinnbrosjer på bringa,

 og ikke minst 

HØNSESTRIKK

Jeg har alltid strikket, og min produksjon av hønsestrikk-gensere var enorm!

 Jeg har i alle fall mistet tellinga for lenge siden. 

Mange plagg til meg selv, selvfølgelig,

 men søsken,foreldre og venninner fikk også,

og noen potensielle kjærester...

Her, min kjære bror, Jorleif i genseren jeg strikket til ham på 80-tallet.

Husfliden/Rauma sitt mønster.

Ingen gensere blir kastet i vår familie,

de blir enten skapfyll, eller som her:

et supert sommerantrekk i Reppa!

Somrene i Nordland kan nemlig kreve litt ull på kroppen

når gress skal slås eller småsei skal dras.

Sist jeg var hjemme på Frei 
fant jeg fram et eksempel på skapfyll,
 en lilla kreasjon i skikkelig kløete Hoelfeldt Lund-garn. 

Nydelig strikket, "spotless" montering og i eget design. 

Og jeg var nok ikke mer enn såvidt blitt tenåring 
da jeg tegnet og strikket denne!

Pur ung. Eneste bilde med meg i denne genseren,

Postens ID-kort...

"Jeg kommer nok aldri til å ville bruke deg igjen, 
og det er jo litt trist",
 sa jeg til genseren.

"Eller snakker vi her redesign..."

Stappa den i kofferten.

Ble med hjem.

Satte saksa i den!!!

Ermer borte, sjopp, sjopp!

Sydde igjen ermehullene, og satte bred linning-strikk i toppen.

Frika hønsestrikk fra tidlig 80-tall 
har fått nytt liv som vinterskjørt!

Dette er en fin og kjapp måte å gjøre om både kofter, gensere og vester på!

Kjapp foto-session i minus 20 kalde grader! 

Deilig plagg på kalde dager!

Takk til Zana for å ha trosset kulden!