Og det vil jeg feire med å sy en sommerkjole eller to...
blir muligens flere...
I bunken med tekstiler som har funnet hverandre,
og som ligger til modning i påvente av noen knakende gode ideer,
hadde jeg en turkis duk og en kjøkkengardinkappe.
Riktig så 70-talls begge to!
Og som vanlig; ideen kom brått, og jeg fant meg midt i en herlig flow!
Jeg var rimelig solbrent,
så en selvpålagt dag på syrommet mens sola skinte der ute,
var helt greit.
Vanlig problemstilling dukket opp: Ikke nok stoff.
Løsningen ble herreskjorter i fire blå nyanser.
Ryggstykket og bringestykket består av smale striper som går fra lys blå til kobolt.
Blomsterkappens bueformer var som skapt til lommer!
Det ble ikke disse lommene,
fordi jeg fikk litt forkle-feeling av størrelsen og plasseringen...
En halv blomst pynter opp på bingestykket.
(beklager mitt kreative kaosrom!)
Håndsøm i sola, tross alt!
Elsker å leke med former og linjer som møtes,
en halv blomst pynter opp øverst på skjørtet bak.
Duggfrisk og tidligmorgenklar for jobben i ny kjole!
TIPS:
Sikkert sagt det før, men, men.
Med så mange element som jeg jobber med her,
er det viktig å stramme opp designet,
så ikke alt blir kaos.
Jeg har en stor forkjærlighet for skråbånd.
Med dem rundt åpninger og rundt lommer, blir linjene trekt opp.
HATT!
Med en solkjole, kommer behovet for en bredbremmet solhatt.
Enda så mange mønsterblader jeg har, var det ingen solhattmønster å finne.
Ikke på Sysenteret heller, for den saks skyld...
Da ble det å prøve ut.
Artig, og litt frustrerende prosess.
Det er en fin linje mellom stilig hatt og helt supercorny, for å si det sånn.
Resultatet ble en bøttehatt med litt ekstra bred brem.
Nå gjenstår det å se om jeg tør bruke den...
En blomst pryder pullen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du legger igjen en hilsen til meg.
Det setter jeg veldig pris på
Klem Kristin