Sider

MED ROM FOR KREATIVITET

mandag 20. mai 2019

Endelig sommerkjoletid igjen!

Sommeren er på vei, og sommerkjolene skal ut av skapet!


Det har være "blogg-tørke" her de siste månedene, 
men nå lover jeg å by på litt redesigninspirasjon framover.

For å dra forsommeren igang, 
har jeg hentet fram en kjole jeg ikke har vist dere ennå.
Denne laget jeg i 2016, i anledning bryllupet til Irene og Eirik.

Fra loppis hadde jeg denne fantastiske bomullsduken liggende,
kjempelang, med både hekla mellomverk og fargerikt korsstingsbroderi.


Jeg valgte en kjent og trygg modell, kjolemønster fra Burda 2011.
Utfordringen, eller rettere sagt leken her, 
ble å plassere mønsteret fra duken over på kjolen på en fin måte.


Så var vi igang!
Skjønner de som sier at det er med hjertet i halsen 
de setter saksa i et gammelt familieklenodium.

Det er enklere når utgangspunktet er en "Syden-duk" 
til 30 kr fra loppemarked!
Spennende er det uansett...


Nesten ferdig.

Kjolen måtte fores, 
og med et farge som ga litt kontrast til det hekla mellomverket.
I mine gjemmer hadde jeg liggende masse lyseblå tynn lin.
Den var perfekt til både foring og kanting. 
Og så slapp jeg å kjøpe noe nytt...


I bryllupet bar jeg en blå-hvit kåpe over,
 med stramt geometrisk mønster og lyseblå treskosandaler.
Jeg likte godt kontrasten det gav til de romantiske blondene og broderiet.


Jeg brenner for redesign, og går veldig gjerne i egne kreasjoner.
Og derfor møter jeg aldri noen i samme antrekk som meg selv.

Bryllupet til Irene og Eirik var ikke noe unntak...
Alle kom i sarte pudderfargede kjoler, og jeg kom kledd i en duk!




Irene er min guddatter.
Det har vært en stor glede og berikelse for meg 
å følge denne flotte jenta oppigjennom.
Min gave til Irene var å designe og sy hennes brudekjole.
Det var et stort og viktig oppdrag for oss begge.



Av stoffrestene ble det fin brudepikekjole til Eira!


Mona holdt rørende tale til Irene og svigersønnen Eirik
Og til slutt sang jeg "Våg å være", som seg hør og bør.


Neste gangen jeg brukte kjolen min,
 var på sommerkonsertene til Skedsmo kammerkor i 2018.
Vi skulle være lyse og sommerlige, og da var redesignkjolen midt i blinken!

Denne sommeren lover jeg å lufte denne kjolen, 
og alle de andre sommerkreasjonene mine riktig mange ganger. 
Synd å bare vise dem fram på foredragene mine, 
eller la dem henge gjemt i et skap.

tirsdag 8. januar 2019

Pompel og Pilt, eller Bustebartepinn...

Sorry, men jeg må bare dele noen bilder av litt flere votter.
Jeg er offisielt helt hekta, skjønner dere! :-) 

Når vottene har både øyne og barter...

Disse vottene ble til av en ullbrodert løper
 kjøpt hos Hjelpende Hender på Skedsmokorset. 

Det kule med denne løperen, var frynsene langs kortendene.
Disse måtte jeg utnytte som pynt på vottene, tenkte jeg.



Som vanlig gjelder det å utnytte materialene maksimalt!
Så, av denne løperen blir det tre par votter.
Brukte ullfleece fra Stoff og Stil inni hånda.



Vennene min synes disse vottene har både øyne og barter, 
og har foreslått klingende navn:
Pompel og Pilt, og Bustebartepinn!


Hold deg varm!
Klem Kristin

søndag 2. desember 2018

Varme hender i vinter!


Hei! Trenger du litt inspirasjon til hjemmelagde julegaver?


Endelig har jeg kommet igang med å sy votter av gjenbruksmaterialer!
I flere år har jeg dratt med meg en prototype på kursene mine,
 og sett den ene kursdeltageren 
etter den andre, lage de nydeligste votter.

Men nå er det nye takter!

Først ut var en gammel klokkestreng fra det glade og oransje 70-tallet.









Neste var en brodert pute med rosemotiv.
 Problemet her var at bare motivet var brodert, men ikke bakgrunnen. 
Med litt hvitt restegarn og noen timers tålmodig korsstingsbrodering, 
var puta klar til å bli et par unike votter.










Så tok jeg en bringebærrød lammullsgenser etter mamma
 og et stripete ullskjerf og tovet dem litt i vaskemaskinen. 
Her fikk jeg laget mange par votter i forskjellige varianter. 
Og husk; mange ganger er vranga finere enn retta, 
og sømmene på genseren kan bli dekorativt mønster på vottene!




















mandag 15. oktober 2018

Høsten!

Høsten altså!
Jeg elsker fargene i naturen, den klare, kalde lufta, 
og ikke minst at det er på tide å hente fram alle mine 
strikkejakker og gensere og vester og kjoler og, og, og... 

Høsten er også tiden for å starte noen strikkeprosjekt.
 Her er mitt første!


Jeg begynte å leke med tanken om et mønster som er inspirert av 
mamma sine strikke-, applikasjons- og broderidesign fra tidlig 60-tall.

Det ble dette "strekkode"-mønsteret, som kan varieres i det uendelige.

Første utprøving av designet mitt, 
som selvfølgelig har fått navnet 
TORUNN
ble denne vesten.

Som alltid, restegarn i bånn, 
denne gangen tok jeg posen med de skitne oliven og militærgrønne fargene fatt. 
For å stramme det hele opp, kjøpte jeg gråblå nyanser i Alpakka fra Sandnes Garn.
Fargekomboen ble som en palett over det norske høstfjellet.

Mønsteret er som skapt for å bli kvitt litt restegarn.
Modellen på vesten har jeg holdt i et veldig enkelt snitt:


Rett opp bol med små ermer og litt buet skulderparti.
Stor sjalskrage med knapper til pynt.



Sjalskragen og kantene på ermene og nede, 
er strikket med dobbelt garn, rillestrikk, 
med en olivengrønn tråd og ellers en veksling med grått, blått og grønt garn.




Stikkordet er 

KOMPOSISJON

Restegarnsstrikk og musikk er beslekta, spør du meg!

Når man strikker med mest restegarn, 
er det fort gjort at det blir kaotisk og urolig i mønsteret.
Da gjelder det å finne en rytme i fargevekslingene og mønsterbordene.
Jeg valgte her de smale lysegrå bordene som et samlende element.
Det er også viktig å velge seg en farge til å ramme det hele inn.
På denne vesten ble det å la den guleste grønnfargen løpe med,
 som en lys klang på alle kanter og kragen.
Slik ble det ingen ting som "stakk" ut, men fikk til et rolig og harmonisk helhetsinntrykk.

RYTME-KLANG-HARMONI









tirsdag 4. september 2018

Mammas drakt ble langvest

Redesignprosjekt: fra drakt til lang vest
En gang på 90-tallet kjøpte jeg et blått ullstoff til Mamma 
på en av mine turer til England.
Vel hos henne sydde hun seg denne stilige drakta.
Klassisk  og minimalistisk, 
slik det skulle være på slutten av 90-tallet.
Etter at Mamma døde, tok jeg med meg drakta hjem 
for å se om jeg kunne bruke den selv.
Men Kristin i en drakt som dette 
gav meg sterke assosiasjoner til Landsmoderen, 
Gro Harlem Brundtland. 
Hun er på alle måter flott og stilig, 
men det er ikke min stil...
Dessuten er jeg mye høyere enn Mamma, 
så ermene var for korte, og skjørtet var heller ikke passe.
¤
Fikk etterhvert ideen om en vest.
En en lang en.
Litt mer min stil.
¤
Sprettet av ermene og kantet rundt ermehullene.
Av skjørte-og ermestoffet laget jeg en forlenger til jakketoppen.
Vipps en langvest!
Strike a pose!


Anvendelig plagg over både bukser og skjørt!
Supert overgangsplagg på tidlig høst.

Foto: Ella