MED ROM FOR KREATIVITET

tirsdag 4. september 2018

Mammas drakt ble langvest

Redesignprosjekt: fra drakt til lang vest
En gang på 90-tallet kjøpte jeg et blått ullstoff til Mamma 
på en av mine turer til England.
Vel hos henne sydde hun seg denne stilige drakta.
Klassisk  og minimalistisk, 
slik det skulle være på slutten av 90-tallet.
Etter at Mamma døde, tok jeg med meg drakta hjem 
for å se om jeg kunne bruke den selv.
Men Kristin i en drakt som dette 
gav meg sterke assosiasjoner til Landsmoderen, 
Gro Harlem Brundtland. 
Hun er på alle måter flott og stilig, 
men det er ikke min stil...
Dessuten er jeg mye høyere enn Mamma, 
så ermene var for korte, og skjørtet var heller ikke passe.
¤
Fikk etterhvert ideen om en vest.
En en lang en.
Litt mer min stil.
¤
Sprettet av ermene og kantet rundt ermehullene.
Av skjørte-og ermestoffet laget jeg en forlenger til jakketoppen.
Vipps en langvest!
Strike a pose!


Anvendelig plagg over både bukser og skjørt!
Supert overgangsplagg på tidlig høst.

Foto: Ella




torsdag 30. august 2018

Et grønt blad - sommerens strikkeprosjekt.


På reisen rundt i Australia trengte jeg et håndarbeid,
et som ikke veide for mye og som var lett å ta med rundt overalt.
Enkelt valg: det måtte bli et strikketøy!
Igjen valgte jeg garn fra Manos del Uruguay.
Denne gangen ble det supertynn merinoull.
Og da mener jeg supertynt, 800 m garn pr 100 gr!

Jeg hadde som vanlig ingen oppskrift, 
bare en ide om et langt skjerf formet som et blad.
Jeg tenkte ei hespe på 800 m ville holde i lange baner...
Jeg likte også navnet på garnet og fargen godt, 
og tenkte det ville passe til turen langs østkysten av Australia: 
Marina (lystbåthavn) og Arboretum (en samling trær)
Vi så masse av begge deler Down Under, for å si det sånn...
Litt strikking på flyturen må til, 
dette er oppi skyene mellom Oslo og Dubai.
Alltid spennende å se om strikkepinnene kommer seg gjennom sikkerhetssjekken.
Det ble mange timer i bil, 
og siden jeg ikke var sjåfør, var det god tid til strikking.
Vi kjørte bobil fra Sydney i sør til Cairns i nord.
På 17 dager kjørte vi over 3000 km.

Ett eller annet sted langs Pacific Highway
 
Fotoshoot nummer 1:
Halvveis på turen var jeg halvveis i nøstet, og det var på tide med en fotoshoot!
Vi var i Cape Hillsbourough (QLD) og hadde slått oss ned ved en nydelig strand.
Skjerfet mitt viser seg fra sin beste side her på beachen
Etter at bobilen var levert inn, fløy vi til Uluru i The Red Center (NT)
Der var det så utrolig vakkert!
Her fra soloppgangturen ved Uluru.
Skjerfet ble ferdig mens vi var i Port Douglas,
det vil si at jeg hadde strikket opp alt garnet.

Men jeg var ikke fornøyd med meg selv:
enn å tro at 100 gr garn skulle bli nok til et langt skjerf!
Og hvor lett ville det bli å finne mer av dette håndfargede garnet
 fra Uruguay, for å strikke det lenger?

På tross av det, var det på tide med 
Fotoshoot nummer 2.
For fargene og lyset var helt perfekt i Uluru.
Spesielt godt likte jeg at den blågrønne fargen på skjerfet 
var akkurat samme farge som på eukalyptusbladene. 
Disse nydelige trærne med nakne hvite stammer
 og blågrønne spisse blad, så vi overalt på turen!




Alle ting tar slutt, også den flotte turen vår til Australia.
Vel hjemme var det på tide å starte letingen etter mer garn.

Hennes Fritid, der jeg kjøpte første hespe, hadde ikke mer.
Jeg tok en sjanse hos Lille Lotte i Lillestrøm, og jeg hadde mer hell enn godt var!

 
Etter bittelitt opprekking og tre ukers arbeid, 
ble endelig langskjerfet erklært ferdig!

Bladform-ideen min funket:
Spiss i begge ender.
Et fast økepunkt midt på skapte skrålinjer
og enkle border med riller, glattstrikk, perlestrikk og hullborder
illuderer nervetrådene i bladet. 

Fotoshoot nummer 3:
"Viola har et sjal ho aldri har klart å drapere",
synger Kari Bremnes

Jeg er i alle fall veldig fornøyd med skjerfet mitt, 
og at det kan bæres på mange måter.


Foto: Kristin og Ståle










søndag 26. august 2018

Opp ned, det er tingen!

På forsommeren sydde jeg denne superenkle kjolen! 
Den er i grov eksklusiv silke, og om det ikke ser ut sånn ved første øyekast, 
så ER dette redesign altså!
I 2007 var vi i bryllupet til kusine Hege og Kianoush i Wien, 
og familien lekte matchy-matchy. 
Jeg hadde sydd meg langt silkeskjørt 
og laget skinntopp av et skjørt fra Fretex. 
Men sidskjørt i silke blir dessverre ikke mye brukt...
Har siden 2007 snudd og vendt på skjørtet for å finne ny bruk, 
for fargen er lekker og stoffet er helt nydelig!
Svaret ble faktisk å snu det på hodet!
Jeg trengte bare ringe ut til båthals og forme litt til under ermene.
Og for at kjolen ikke skulle bli for trang rundt knærne,
ble det splitter og avrundede flak.
Resultatet er en stilren og enkel sak, 
som lett kan dresses opp og ned, som det heter.
Tror til og med den kan brukes over bukser utover høsten.

O sykkelstyre, o kjærlighet!

Foto: Ella







onsdag 15. august 2018

Jumpsuit - nytt favorittplagg!


I lang tid har jeg ønsket meg en jumpsuit eller tre...
Så i vår hoppet jeg rett og slett i det!
Jeg samlet inspirasjon blant gamle mønster fra 70-tallet 
og fra dagens motebilde. 
Jeg har nemlig et fantastisk mønstrete stoff liggende,
 med blader, blomster og eksotiske fugler, som er ment å bli
«the jumpsuite»!
 Men før jeg tør sette saksa i det, måtte jeg teste ut mønsteret.
Jeg tegnet mønster av en passe vid bukse 
og fant toppen i et mønsterblad. 
Så gjorde jeg en del justeringer på mønsteret
 i forhold til krave, knepping og lommedetaljer. 

Jumpsuiten du ser her er kun en « prøvelapp»
Jumpsuiten har et snev av khaki- og safaristil  over seg. 
Litt sånn "Out of Africa"
Ikke ulik denne lekkerbisken jeg fant hos Mango.
 Da jeg var sånn 12-13 år arvet jeg en lignende 
fra noen slektninger i Holmestrand. 
Jeg syntes den var dødskul, 
og det var sorg i hjertet da jeg måtte innse 
at jeg til slutt hadde vokst ut av den!

Kuleste jumpsuite-mønsteret i by’n! 

"Prøvelappen" var klar til bruk til jeg reiste på tur 
med Skedsmo Kammerkor til Värmland i juni. 
Ikke visste jeg at vi skulle bo i en boble fra 70-tallet!
 Retro-jumpsuiten min sklei rett inn!
Endelig ble det jumpsuit på meg! 
Nöyd nu!
På veien til Sverige lurte jeg Silje
 til å kjøpe en jumpsuite også...
Her er vi på trappa til Folkets hus i Kärrbackstrand , 
-og 70-tallsbobla vår!

Etter ferien er det klart for å sy flere buksedresser.

Foto: Jorunn og Silje.

fredag 6. juli 2018

En perfekt dag!



Nå er det endelig sommerferie!

Feriefølelsen har jeg vel egentlig hatt i kroppen 
siden finværet slo til i midten av mai.
Deilig å gå på jobb i kortermer 
og ikke minst å nyte livet ute, 
utover de fine lyse kveldene vi har hatt, 
uke etter uke.

"Ne dors pas les nuits d'été,
elles sont trop claires pour ca."
Her er en duggfrisk moi, klar for jobb!
Sola står høyt på himmelen og klokka er ennå ikke 07.00
Som dere kanskje vet, 
syr jeg klær av duker og gardiner,
og jeg må ærlig innrømme 
at det av og til er vanskelig å rekke å bruke alt.

Denne sommeren har jeg prøvd å "lufte" glemte skatter.
En av dem er denne omslagsblusen.
Den er sydd av en brodert duk med blondekant.
Dette var et artig prosjekt!
Hver dag prøver jeg å ha på meg noe jeg har laget selv:
sydd eller strikket/heklet,
gjerne redesign,
topp om noe er kjøpt second hand!
Dette var en perfekt dag:
Bluse av gammel duk fra loppemarked,
hjemmesydd bukse
og gullsko kjøpt hos Hjelpende Hender
(lokal bruktbutikk)
(Ilse Jacobsen, kr 30, hvis du lurer...)
God sommer, kjære lesere av Kristins Røde Tråd!

tirsdag 3. juli 2018

Penselstrøk

Strike a pose!
Se på det vakre mønsteret!
Det er jo akkurat som om noen har prøvd fargene i akvarellskrinet sitt!
For det meste er det gamle brukte plagg jeg redesigner, 
men i dette tilfellet måtte jeg bare ha stoffet, selv om kjolen ikke satt så fint.
Jeg tenkte jeg ville finne en måte å få brukt dette vakre stoffet på.
Kjolen er kjøpt på Lindex for et par år siden.
Sånn er den altså i bruk nå. 
Det myke tunge stoffet inviterte til å lage en kjole i løs "sekkefasong"
Så, hvordan gå fra kjole med utskrådd skjørt 
og snøring i livet, til rett sekkefasong?
Sprettet toppen fra skjørtet og slapp ut all vidden.
Likte overdelen godt, 
med rynkingen ved skuldrene og den dype V-utringningen.
Snudde skjørtet opp ned
og rettet ut de buede linjene i skjørtet.
Sydde delene sammen.
Resultatet ble litt for kort for min smak, 
så jeg valgte å forlenge med en blågrønn stripe.
Stoffet er fra en av Mamma sine silkeskjorter.
Ett bilde til av kjolen...
Ett til...
Lover, dette er siste!

Artig photoshoot med Silje!

PS: Kan også brukes som tunika over bukser!
Her fra Nye Våler kirke.