MED ROM FOR KREATIVITET

søndag 14. januar 2018

Strikk med ombrée-effekt

Godt nytt år, kjære lesere av Kristins røde tråd.
Det er snørike dager her hos meg,
 og ideelt sett burde jeg snørt min sekk og spent mine ski...
Et trøblete kne gjør at jeg må reire meg inne med spennende strikke- og hekletøy. 
Ingen dårlig erstatning, spør du meg!

Det jeg vil vise dere i dag, er et prosjekt som starter ett sted, 
men som ender et helt annet sted. 
Ikke uvanlig hos meg egentlig, 
da mye skjer underveis i den kreative prosessen.
Det som skulle være redesign av en skinnkjole, endte som et rent strikkeprosjekt.
 Jeg sydde meg for et par år siden en kjole i grått skinn, 
av en bukse og et skjørt jeg fikk av en kollega.
 Kjolen var brukt bare en gang, for jeg var ikke helt fornøyd med passformen. 
Tenkte så å dele kjolen opp i to,
 lage et rent skjørt av underdelen, og la toppen bli en del av en lang vest.
OK vi går i gang...
Kjolen deles og skinnskjørtet er raskt i boks.


Overdelen skulle bli en lang vest med strikket "skjørtedel" og med en stor løs hals til. Restegarn i sort og gråtoner skulle brukes opp i dette prosjektet.


 Jeg strikket halsen først, for å se på effekten av både strikketeknikk og fargebruk.
 Jeg ønsket å oppnå en ombrée-effekt,
 ved å la gråtonene skifte fra lys til stadig mørkere nyanser. 
Hele veien strikket med en sort tråd ved siden av.



Halsen er sydd sammen litt vridd, 
så effekten er en asymmetrisk krave som snor seg rundt halsen.

Hvordan skulle jeg få til skjørtet, med sine spisser? 
Det ble litt prøving og feiling, for å si det sånn.
 Men slik er det for den som skaper uten oppskrift. 
Løsningen ble "Missoni"-tagger som gradvis ble større. 
På den måten fikk jeg et skjørt med A-fasong og en taggete kant nederst.


























Etter mye strikking går det opp for meg at strikkeskjørtet er litt for smalt 
til å passe på skinnoverdelen.
 Litt motløs der en stund...
Strikkeskjørtet passet derimot perfekt som skjørt! 
Change of plans!
Det ferdige resultatet ble altså et skjørt, godt og varmt over stumpen i vinterkulda, 
og med en morsom hals med asymmetriske snipper. 

Den grå skinnoverdelen lever videre i et annet prosjekt en gang inn i framtiden...















tirsdag 5. desember 2017

Kimono III - Maskulin mix

Neste kimono står for tur.
Denne i samme nøyaktige utførelse og i nydelig silke. 
Men stoffet er likevel veldig lite japansk, i mine øyne;
 mørk brunt med kongeblå nålestriper. 
Som i en herredress.
Idèrunden
 Og da kom ideen om å trekke inn flere maskuline element 
og lage en skikkelig mix. 
Det måtte bli gamle silkeslips!
4-5 slips i blått og plommerødt, og med klassiske mønster, 
måtte bli fine følgesvenner til det nålestripede kimono-stoffet.
Valgte å gå for en enkel modell.
 Brukte en gammel skjorte som mønster,
 bare forlenget til midt på leggen.
Inspirasjonsbilder
 Slipsene brukte jeg kun langs splittåpningen foran i halsen.
Skråklipte biter danner en "pil".
Konvoluttveske
For å ledsage kjortelen lagde jeg en konvoluttveske 
med samme pil-mønster på lokket. 
Resten av konvoluttveska er av kimono-stoffet. 
En konvoluttveske med plass til det mest essensielle!

Foto: Ella
og megselv
inspirasjonsbilder fra Pinterest

søndag 22. oktober 2017

1001 knapp - 1001 takk!

Dette innlegget handler først og fremst om denne strikkejakken.
Men, den hadde aldri kommet til, 
hadde det ikke vært for min generøse venninne Anita 
og alle disse inspirerende og dyktige strikkedesignerne der ute!
For omtrent ett år siden,
 fant Anita en masse knapper på loppemarked.
 Alle sirlig pakket i små esker, flere tusen tilsammen, 
og alle enten brune eller militærgrønne!
Til meg.
Hva bruker man det til?!
 Ut og søk inspirasjon og hent ideer, Kristin!

1001 takk for alle knappene, Anita!

Som det skapende mennesket jeg er, 
leter jeg ideer og inspirasjon over alt. 
Siden jeg både strikker, hekler, vever, syr, applikerer, broderer,
 lager smykker, redesigner og jobber med lær,
 følger jeg mange kreative sider på Facebook, 
besøker blogger og tilbringer endel tid på Pinterest... 
Veldig mange dyktige folk der ute!

1001 takk for all inspirasjon!

Jeg liker jo helst ikke å følge andres oppskrifter,
 kun mine egne, og de er det bare jeg som forstår. 
Men inspirasjonen til mine kreative utfall, kommer seilende inn i hodet, 
litt derfra og litt herfra. 
Med tanke på alle disse knappene som lå til modning,
 dukket Sidsel Janne Høivik sine nydelige Fanakofte-variasjoner raskt opp. 
Likedan dukker det stadig opp nye måter (for meg) å strikke på,
 og da jeg så Kristin Wiola Ødegård sin måte 
å kombinere rillestrikking og mønsterstrikking, 
tenkte jeg at DET må jeg prøve.
Så... var det bare å sette igang!
 Fant nydelig garn fra Sandnes, Tynn Merino i varm fin brunfarge, 
mens de andre fargene er fra restekassen. 
Skisserte ideer for å implementere både knapper 
og inspirasjonen fra Kristin Wiola Ødegård og Sidsel Janne Høivik. 
I tillegg skulle det helst passe til min stil og min kropp også...
En liten snap fra tidlig i prosjektet...
og så den ferdige jakka!
Formgiverens glede og utfordring: 
å balansere alle elementene.
 Ikke for mye, ikke for lite...
It's all in the details

Foto:Ella

Collage av bilder hentet fra hjemmesidene til
 Sidsel Janne Høivik og Kristin Wiola Ødegård

1001 takk!

(Brukte ca 250 knapper på denne jakka, 
så det kommer nok mer knappe-blogging etterhvert...)

torsdag 19. oktober 2017

Kimono II Lindex blir japansk zen

Kimono nummer to i rekken av redesign, 
ble en vakker grå sak med melkehvitt og støvete lilla silkefor.
Mønsteret er overmåte vakkert; 

tenk deg en stille vannoverflate 
der de første regndråpene danner ringer i vannet...

Japansk zen, spør du meg...
Stoffet var tett, og med tungt fall,
 så jeg tenkte en kjole ville passe bra i dette materialer.

Litt om mønsteret jeg brukte

Jeg hadde en tunika i tynt olastoff som jeg likte så godt, 
og som dermed var blitt helt tynnslitt. 
Den klippet jeg fra hverandre og brukte som mønster til kjolen.

Dette er forresten en lur måte å bruke utslitte yndlingsplagg videre på. 
Du vet at plagget og fasongen passer, så det er bare å sy ivei.

 Utgangspunktet var en tunika, 
så jeg måtte selvfølgelig forlenge den til kjole. 
Og slike endringer er lette å gjøre: lengde på plagget, lengde på ermer, 
variere med forskjellige typer lommer, og vipps så har du helt nye plagg 
med utgangspunkt i det gamle yndlingsplagget!


Tilbake til kimonoen...
Kjolen ble sydd, og jeg brukte det lilla silkeforet til tittekanter
 rundt halsen og på mansjettene.

Kjolen er superdeilig å bruke:
 løs i fasongen, men likevel med en flott markering av halsen
 med den dype utringningen.





Jeg har allerede brukt det på en spillejobb med 3 Ferme,
 og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger!


Siri og jeg som venter i kulissene...

Foto: Ella

søndag 15. oktober 2017

Kimono I Plommefarget frakk

For en tid siden reiste Jorleif og Einar til Japan en tur.
Og heldige meg, 
som har en bror som er på evig jakt 
etter fine tekstiler til søstera si!

De kom hjem med ikke mindre enn 5 flotte kimonoer til meg!
 Alle, foruten en, var herrekimonoer, 
og de var voldsomt lange og brede over skuldrene. 

Men sømarbeidet og stoffene var helt fantastiske.
Jeg har hatt kimonoene liggende her i over ett år nå, 
men har endelig dristet meg til å sette saksa i dem 
og redesigne dem om til noe jeg kan bruke. 

Skummelt.

Førstemann ut var denne kimonoen, 
laget av et fantastisk håndfarget og håndvevet silkestoff, 
mørk plommerød med mønster i offwhite og gul,
 og foret med smørbukkgul og syrliggrønn silke.
Ønsket å lage et plagg som var litt beslektet med kimonoen, 
så jeg valgte en frakk/kjole med enkelt snitt,
 nesten primærsnitt, ingen krave, men med belte. 
(Burda plus 2017)
Hele kimonoen var sydd for hånd, 
og foret var satt sammen av to stoff i et flott mønster, 
så jeg beholdt foret som det var.
Det er gøy for en synerd og bunadsentusiast som meg,
 å komme "på innsiden" av et plagg for å se hvordan de er laget. 
Fantastisk hårdarbeidet og stor presisjon ligger bak hver kimono!

Kanskje er det å redesigne kimonene, som å banne i kirka, for noen.
Jeg ville ikke selv finne på å redesigne en norsk bunad 
om til eksklusive håndbroderte sofaputer, for eksempel.

Så jeg ber ydmykt om forlatelse.
Kan brukes både lukket og åpen, med og uten belte.
Tusen takk, Jorleif og Einar!

Og takk til Ella for fine bilder!




søndag 8. oktober 2017

Grindvev møter plastic fantastic!

Det er en kjennsgjerning;
 jeg liker juggelsmykker.

 Plastikk er gøy! 
Og det er mye morsomt å finne der ute. 
På turen til Praha i september kom jeg over et nydelig plastsmykke, 
et grovt kjede der plasten så ut som eksklusiv bein. 
Lengden var ikke slik jeg liker, men jeg så potensiale!
Vel hjemme var det å rote i kassen med bånd og blonder.
 Tenkte først på et enkelt sort bånd, men langt nedi eska lå 
et nydelig lite mamma-minne og ventet på meg.
Da mamma gikk på Statens kvinnelige lærerskole, formingslærerutdanninga, på begynnelsen av 60-tallet,
 laget hun nydelige eksempler på alle mulige tekstile teknikker.
Blant annet dette båndet, 
som jeg med min ringe kunnskap, ser er grindvev. 
Vevd med tynne, tynne tråder.
Ved å bruke båndet som forlenger, 
fikk jeg et smykke i rett lengde for meg 
og mamma-minnet fikk komme ut i verden igjen.
Jeg hadde ikke hjerte til å klippe i båndet,
 så det er lagt dobbelt hele veien og sydd sammen til ett bånd.
Vips et nytt smykke!

Foto: Ella