MED ROM FOR KREATIVITET

torsdag 21. juni 2018

Livat på Finnskogen!

For en herlig gjeng og for en herlig tur!

Som sommeravslutning og miniturné med Skedsmo Kammerkor, 
tok vi turen til Sverige.
Gjermund, dirigenten, har gledet seg lenge
 til å vise oss torpet sitt i Kärrbackstrand i skjønne Värmland.
Vi ble lokket med lovnad om dragspel, finnekultur 
og kirker med god akustikk.
-
Og vi fikk alt det og mye, mye mer!

Velkommen til Halt-Larstorp!
Vibeke og Gjermunds torp er en liten perle, 
som de har satt istand på aller flotteste vis!
Noen i koret campet på torpet, 
og på fredagskvelden ble vi alle invitert til herlig bespisning
 i det gamle fjøset, men ikke før vi hadde 
smakt på granskuddsprit, 
tatovert et svensk flagg på armen, 
spikket en sjødyktig  barkebåt,
 skutt på blink 
og fundert over hva svensker gjør når de "pula i trädgården".
-
Så kom trekkspillet fram,
 og vi sang oss hese og glade på gamle klassikere.
Ralling med traktor var også rimelig populært, 
her med Irene med gassen i bånn.
Flickorna i lägenheten

Et litt langt steinkast fra torpet, 
lå Folkets hus, og der var det en leilighet. 
Der bodde jeg med fire fnisete flickor!
 Det var som å lukke seg inn i en tidskapsel fra 70-tallet.
 En bonanza av farger, mønster og tapeter! 
Kari, Randi, Silje, Jorunn og Kristin hadde det jättekul!
Skjønner!?

 Resten av koret bodde på et sjarmerende lite hotell noen km unna,
Hotell Spader 2 i Sysselbäck.
-
Lørdagen ble pakket med inntrykk fra morgenen til ut i de små timer.

Først litt Finnekultur:

Oppe på Ransbysetra fikk vi servert Kölbulle, 
Fleskepannekake stekt på bålet, servert med tyttebær.
Kraftkost!
Setra var et nydelig sted.
Lafta hytter, skigarder, flotte hester og kyr.
Et par onnetauser møtte vi også...
Kjersti og Randi, rivjern på tur.
Roar og Silje hilser på hestene.
Ellen, Maria, Anders, Silje og Harald kurses i kölbullesteking, 
mens Roar og Ivar sjekker om safta er sterk nok.

 Så pilgrimstapeten:

På Utmarksmuseet i Ransby finner vi 
dette helt utrolig fascinerende kunstverket!
Det er et 40 meter langt broderi 
som skildrer pilegrimsleden som går fra Karlstad til Nidaros.
Dette ble laget til 1000 årsjubileet for Trondheim by i 1997.
Det ble tegnet av en lokal ildsjel 
som fikk ti lokale damer til å brodere. 
Det tok dem to år.
Broderiet skildrer stort og smått langs leden fra Karlstad til Nidaros. 
Historiske hendelser, lokale spesialiteter, 
kirkekunst, tradisjoner, livet for høy og lav.
Jeg ble så utrolig betatt! 


 Fra skisser til ferdig bonad
Harald og Hilde lar seg fascinere.
Koselig kafé og museumsbutikk.
Og til slutt et bilde av hvordan det kan gå når pilegrimen ikke er helt ekte...
Neste på programmet:konsert!

På ettermiddagen møttes vi igjen i Norra Finnskoga kirke i Høljes 
for å ha konsert sammen med det lokale kirkekoret.
Flott bygg i fine omgivelser.
Norra Finnskoga Kirkokör sang vakre viser

Skedsmo kammerkor var eksepsjonelt vakre denne kvelden, 
så det var på sin plass å ta et nytt profilbilde!
Siste offisielle punkt på programmet denne dagen var middag 
med vertskoret på Folkets Hus i Kärrbackstrand.

Forbrødring gjennom mat, prat og allsang! Herlig gjeng og godt vertskap.
Jumpsuit-flickorna!

Obligatorisk nachspiel på torpet...
-
Søndag og på tide å reise hjem.
På veien stoppet vi i Nye Våler kirke og sang litt på gudstjenesten der.
Fantastisk kirkerom og deilig akustikk.
 Vi sang blant annet "Sing and Rejoice" av Nystedt, ikke akkurat en vuggesang... 
Da vi hørt det skulle være barnedåp, var vi redd dåpsbarnet ville bli skremt, 
men hun sov rolig i fanget til pappa'n på første rad!
Silencio. 
Nå blir det sommerstille fra koret i et par måneder. 

Vil bare takke for en kjempekoselig tur og ønske alle en riktig god sommer!
Anders, Kikki, Maria, Roar, Carsten,
 Irene, Harald, Odd, Hilde, Silje, Ellen,
 Ivar, Kari, Jorunn, Randi, Kjersti, Morten, 
Maria, Håvard, Jorunn, Trine, Marianne, 
Hilde Kristin, Elfi, Martta og Margrethe.
En ekstra takk til Vibeke og Gjermund.

Sommerklem fra Kristin

Takk for lånet av bilder, Jorunn!


lørdag 2. juni 2018

Sommeren er her!


SOMMEREN ER HER!

Og det vil jeg feire med å sy en sommerkjole eller to... 
blir muligens flere...
I bunken med tekstiler som har funnet hverandre, 
og som ligger til modning i påvente av noen knakende gode ideer, 
hadde jeg en turkis duk og en kjøkkengardinkappe.
Riktig så 70-talls begge to!
Og som vanlig; ideen kom brått, og jeg fant meg midt i en herlig flow!
Jeg var rimelig solbrent, 
så en selvpålagt dag på syrommet mens sola skinte der ute,
 var helt greit.

Vanlig problemstilling dukket opp: Ikke nok stoff.
Løsningen ble herreskjorter i fire blå nyanser.


Ryggstykket og bringestykket består av smale striper som går fra lys blå til kobolt.
Blomsterkappens bueformer var som skapt til lommer!
Det ble ikke disse lommene, 
fordi jeg fikk litt forkle-feeling av størrelsen og plasseringen...
En halv blomst pynter opp på bingestykket.
(beklager mitt kreative kaosrom!)
Håndsøm i sola, tross alt!
Elsker å leke med former og linjer som møtes,
en halv blomst pynter opp øverst på skjørtet bak.
Duggfrisk og tidligmorgenklar for jobben i ny kjole!

TIPS:
Sikkert sagt det før, men, men.
Med så mange element som jeg jobber med her, 
er det viktig å stramme opp designet, 
så ikke alt blir kaos.
Jeg har en stor forkjærlighet for skråbånd.
Med dem rundt åpninger og rundt lommer, blir linjene trekt opp.

HATT!
Med en solkjole, kommer behovet for en bredbremmet solhatt.
Enda så mange mønsterblader jeg har, var det ingen solhattmønster å finne.
Ikke på Sysenteret heller, for den saks skyld...
 Da ble det å prøve ut. 
Artig, og litt frustrerende prosess. 
Det er en fin linje mellom stilig hatt og helt supercorny, for å si det sånn.
Resultatet ble en bøttehatt med litt ekstra bred brem. 
Nå gjenstår det å se om jeg tør bruke den...
En blomst pryder pullen.

fredag 6. april 2018

Kjole av garn fra hele verden! Nr 2

Det har jammen vært en vinter i strikkingens tegn!
Da jeg var ferdig med den grønne stripegenseren, 
tenkte jeg det var lurt å lage en til med det samme, 
så jeg kunne finpusse noen små detaljer 
og notere meg oppskriften.
Kjøpte mer garn fra Manos del Uruguay, 
denne gangen i nattlige mørke toner. 
For å understreke det nattlige,
 kjøpte jeg Babyull fra Sandnes Garn i mørk marine.
 I garnlageret mitt har jeg er kjempesnelle 
med det tynneste tynneste bouclègarn fra Italia, 
i samme mørkeblå farge.
La babyull og bouclè sammen.  

Med bare disse to nyansene sammen, 
ville kjolen blitt veldig tung og mørk.
Jeg måtte finne på noe... 
Kjolemønsteret inviterer til å bruke restegarn i striper. 
Og er det noe jeg har mye av, så er det restegarn.
Mesteparten av det jeg brukte er Finullgarn fra Rauma Ullvarefabrikk.

Dypykk; blåturkis
Så litt krydder: tomatrød
Konsentrerte stripene på bærestykket og ermene 
og dro på med masse rødt på mansjetter og hals, 
pluss en bred rød kant nede for å gi avslutningen litt tyngde.

Gøy å lage en ny variant av et mønster med en gang, 
og se at fargevalg og fargefordeling gir så ulikt resultat!

Ella har tatt bilder, 
og
Stephen West sine kreasjoner inspirerte meg til denne kjolen. 






søndag 25. mars 2018

En gul påskehilsen!

Plantefarging
Jeg har et veldig koselig sommerminne jeg hegner om;
For ca 15 år siden skulle Mamma og jeg prøve oss på litt plantefarging av garn i Reppa.
Hun ville farge billedvevgarn og jeg ville ha garn jeg kunne strikke noe av etterpå. 
Så jeg kjøpte med meg Raumagarns gammel serie.
 På apoteket kjøpte mamma tørka cochenille-biller 
vi kunne lage lekre rosanyanser av, og ellers brukte vi i alle fall bjørkeløv. 
Jeg har glemt hva mer, dessverre...
#
Spennende dager med koking og syding. 
1.bad for sterk farge og 2.bad for nyanser lysere.
Vi reiste hjem fra ferien med nydelige farger i bagasjen.
#
Jeg strikket meg en kofte med raglanfelling,
 men siden jeg aldri bruker mønster, risikerer jeg å komme feil ut.
 Dessverre skjedde det denne gangen!
 Tenkte jeg kunne rette det opp, men kofta var klippet opp foran allerede
 og alt det fine garnet var ødelagt.
#
Jeg har tatt vare på fadesen i alle disse årene, med en plan om å lage noe nytt. 
En gammel ullgardin i skjønneste gul har vært klar i mange år, 
men jeg har vært så redd for å klippe i kofta,
 for da er det endelig liksom...
#
Men med så mange andre prosjekt jeg har liggende til "modning",
 klikker liksom bare ideen plutselig på plass!
Strikket en kofte med feminin retro-fasong. 
Den brede borden laget jeg etter et gammelt åkle. 
Problemet var at raglanfellingen ble alt for lang, 
og da jeg prøvde å heise hele greia opp, ble kofta for kort i livet...
Mange ideer har vært skribler ned...
Men den endelige ideen kom da jeg bestemte meg for å bruke
 toppen som den var med ermene på.
Første steg: 
klippe av vrangborden og prøve ut krageløsninger av bestemors gamle skjerf.
Jeg strikket meg jo også en lue.
Den kan bli til lommer...
Kladding på stuegolvet
Ferdig kåpe i skarp vårsol




Liker dette åklemønsteret så godt!
Tror jeg må bruke det igjen i et restegarnsprosjekt som ligger for tur...
Alle sømmer er sydd for hånd!
Attersting i ullgarn.
Beholdt frynsene fra skjerfet som en ekstra effekt.
Gammelt jungelordtak fra Kristins røde tråd:

"Den som aldri kaster noe, har ting på lur"

8 fløyelstrekte okergule knapper kom fram i lyset igjen.
Sikkert fra rundt 1990.
3D lommer.
Delte lua i to - vipps romslige lommer!

Ønsker dere med dette ei riktig fin Påske!

Takk til deg,Ella, som har tatt bildene!



onsdag 14. mars 2018

Kjole av garn fra hele verden! nr.1

Her er resultatet av en vill idè jeg fikk...
Kjøpte det vakre Rowan-garnet av silke og merinoull,
 bare fordi det hadde så utrolig saftig farge!
Lot det ligge et halvt års tid i påvente av en god idè 
og et garn som kunne bli en perfekt match.
Hos den koselige garnbutikken Lille Lotte i Lillestrøm, 
fant jeg det spraglete garnet fra Manos del Uruguay. 
Hvitt i bunn og med alle mulige kule fargeflekker her og der.
 Mot slutten av strikkeprosessen 
fant jeg ut at jeg trengte et siste lille krydder.
Sureste, sureste limegrønt fra Raumagarn, ble perfekt!!!
INSPIRASJON
Stephen West er navnet på denne heftige moroklumpen her. 
Rockestjerne i strikkeverdenen!
En detalj fra dette plagget 
var nok til å sette igang min egen kreative prosess:
 DEN SKRÅ LINJA NEDOVER FORSTYKKET
STRIKKE STRIKKE
Jeg startet i skulderhøyde og strikket meg nedover. 
Med en plan i hodet og med massevis av prøvinger underveis, 
tok det form. 
Måtte bare rekke opp et erme...
Selv om fargene er ganske så ville, 
ville jeg at detaljene i plagget skulle være stramme og grafiske.
 Jeg ønsket at grenmønsteret som dannes 
av økinger og fellinger skulle spille hovedrollen.

Mot slutten av strikkeprosjektet trengte jeg å bryte med en ny farge. 
Var innom jeansblå, men det ble for straight. 
Landet på limegrønt.
Saftige striper på ermene og nederst. 
Og så plukket jeg opp masker der jeg startet 
og strikket en stripete hals oppover.
Garn fra Uruguay, England og Norge
Ikke vær redd for farger!
Dekorativ felling oppå ermet, 
og morsom skrålinje som gir plagget A-form og pønt!
 Kjempekvinnen som rekker helt opp i skyene!!!

Foto: Ella 

PS: Sjekk ut Stephen West HER !