Jeg pusler for tiden med et koselig arbeid; å redesigne ullplagg!
Jeg samler og samler, og klarer aldri å kvitte meg med noe.
Av den grunn sitter jeg med massevis av materialer jeg kan redesigne.
I det Herrens skoleår 1986/1987 gikk jeg på tegning form farge
på Fosna videregående skole i Kristiansund.
Jeg landet pladask på rett hylle!
Inspirasjonen strømmet på og jeg var helt hyperaktiv hele året.
Hva har dette med dagen i dag å gjøre...
Jo altså, hør her:
Vi fikk i oppgave å lære å lage fletta bånd av den typen
norske herrer i bunad bruker for å få strømpene til å sitte på plass.
Jeg laget mine bånd, men i min iver og kreative flow,
var jeg ikke fornøyd før jeg hadde laget noe å feste båndet på...
Av restegarn i ull strikket jeg et stykke med striper,
vasket det i maskinen for å tove det litt og voilá så tryllet jeg fram en lue og en krave.
Her poserer jeg mysende i februarsola i 1987, på Frei-kaia,
i egensydd fotsid HVIT kåpe, den snertne lille kalotten med strømpebånd på og den store kraven. Kanskje ikke helt etter dagens mote,
men for 27 (!) år siden var dette helt i tråd med motelandskapet...
Jeg må jo innrømme at lua og kraven ikke ble brukt så veldig mange ganger.
Likevel har jeg aldri klart å kvitte meg med dem.
Men i dag er ringen sluttet,
og det ved hjelp av en ullgenser jeg fant på loppis i begynnelsen av september,
lang og stor og 80-talls-mintgrønn!
Etter en runde i vaskemaskinen, kom genseren ut, hyper-tovet!
Nesten det eneste denne genseren kunne brukes til var som veskebunn.
Med dette tove-resultatet, måtte jeg grave fram de gamle strikketingene fra 80-tallet,
for her tenkte jeg det var en fin fargematch.
Ideene begynte å tikke frem...
Og nå har disse tingene fått nytt liv som veske, lue og stor pung.
Halsen ble strimlet i to, og den ene delen ble til denne asymmetriske luen med litt turban-feel.
Lua kan dreies alle veier og endrer slik karakter.
Mi kjære Ella stilte opp som modell for meg i dag.
Rart og veldig fint å se at den lille jenta mi begynner å bli en voksen dame!
Resten av halsen ble brukt til for- og bakstykke på denne lille håndveska.
Bunn, sider og hanker er laget av den mintgrønne genseren.
Den gamle kalott-lua fra 1987 ble på 15 minutter gjort om til en stor pung.
Glidelås i toppen og innsnitt i bunnen for å gjøre pungen mer romlig.
MORALEN I VISA:
Aldri kast noe!
En vet aldri når en kan få bruk for det.
Hilsen
hamster-redesigneren
Kristin
Dette innlegget kan også ses på som en teaser og inspirasjon
til å melde seg på kurset jeg holder i Skedsmo Husflidslag, 10.-12.oktober!
REDESIGN AV STRIKKEDE TEKSTILER
.JPG)
