Sommeren 1985 var jeg hjemme alene i flere uker. En deilig følelse av frihet og ansvar for nittenåringen Kristin. Supert å kunne plante symaskinen midt på kjøkkenbordet og bare la inspirasjonen flyte fritt. På kjøkkenbenken stod platespilleren, der Sade og Randy Crawford surret og gikk...Forventningene til framtiden var sterke, jeg hadde akkurat avsluttet videregående, og skulle på slutten av sommeren flytte til Grasse i Frankrike.
Jeg skulle endelig ut i den store vide verden!
Drømmende blikk i 1985...
En av sommerens kreasjoner var en redesignjakke av gamle olabukser. Jada, i tidens snitt; midjekort og med store skulderputer! Det virkelig spennende med denne jakken var foret; et lappeteppe av minner fra hele mitt til da 19 årige liv. Her var lapper fra den deiligste pysjen, konfirmasjonskjolen min, en kjole mamma brukte da hun gikk gravid med meg, lillesøster Hildes kjoler, den kule blåhvite buksa jeg sydde meg året før, og mye mer.
Da hjemlengselen av og til rev i meg der i sydlige Frankrike, var det trygt å stryke litt over disse minnene.
Etter noen år måtte jakken kastes, den var sant og si ikke særlig moderne lenger... Men lappeforet hadde jeg ikke hjerte til å kvitte meg med. Så fra begynnelsen av 90-tallet til september 2011 har disse lappebitene vært med på utallige flyttelass, men aldri stått i fare for å bli kastet.
Nå var det på tide med litt
redesign av redesign!
Putene matcher fint samlingen min av emaljerte fat og skåler.
Putene blir supre til neste sommer i hagens hvite JA-benk!
Kombinerte lappestoffet med nytt mørkeblått olastoff. Den nøytrale mørke følgesvennen får de klare blå-turkise og gammelrosa fargene til å poppe ut! Og som en liten romantisk finish, strødde jeg noen små heklede brikker utover. Disse er samlet på loppemarkeder, funnet litt hist og her!
Kristins røde tråd
har satt sitt preg på nok en haug med filler...
