Høsten altså!
Jeg elsker fargene i naturen, den klare, kalde lufta,
og ikke minst at det er på tide å hente fram alle mine
strikkejakker og gensere og vester og kjoler og, og, og...
Høsten er også tiden for å starte noen strikkeprosjekt.
Her er mitt første!
Jeg begynte å leke med tanken om et mønster som er inspirert av
mamma sine strikke-, applikasjons- og broderidesign fra tidlig 60-tall.
Det ble dette "strekkode"-mønsteret, som kan varieres i det uendelige.
Første utprøving av designet mitt,
som selvfølgelig har fått navnet
TORUNN,
ble denne vesten.
Som alltid, restegarn i bånn,
denne gangen tok jeg posen med de skitne oliven og militærgrønne fargene fatt.
For å stramme det hele opp, kjøpte jeg gråblå nyanser i Alpakka fra Sandnes Garn.
Fargekomboen ble som en palett over det norske høstfjellet.
Mønsteret er som skapt for å bli kvitt litt restegarn.
Modellen på vesten har jeg holdt i et veldig enkelt snitt:
Rett opp bol med små ermer og litt buet skulderparti.
Stor sjalskrage med knapper til pynt.
Sjalskragen og kantene på ermene og nede,
er strikket med dobbelt garn, rillestrikk,
med en olivengrønn tråd og ellers en veksling med grått, blått og grønt garn.
Stikkordet er
KOMPOSISJON
Restegarnsstrikk og musikk er beslekta, spør du meg!
Når man strikker med mest restegarn,
er det fort gjort at det blir kaotisk og urolig i mønsteret.
Da gjelder det å finne en rytme i fargevekslingene og mønsterbordene.
Jeg valgte her de smale lysegrå bordene som et samlende element.
Det er også viktig å velge seg en farge til å ramme det hele inn.
På denne vesten ble det å la den guleste grønnfargen løpe med,
som en lys klang på alle kanter og kragen.
Slik ble det ingen ting som "stakk" ut, men fikk til et rolig og harmonisk helhetsinntrykk.
RYTME-KLANG-HARMONI
