Fargerik mønstermix i høst!

I de siste par ukene har jeg jobbet med å lage en ny veske.

Utfallet har vært usikkert, da jeg driver på og leker meg med nye former.

Her er resultatet og bilder fra veien dit!

Kledd og utstyrt for høsten!

Ny kjøpe-kjole, men med redesignet tilbehør.

Det lange skjerfe-skjerfet og ravsmykket matcher supert

 både kjolen og den nye veska!

Utgangspunktet for denne veska var et kjolekjøp fra i sommer.

Den lange stripete kjolen fanget blikket mitt på H&M i Arendal.

Fant garn i fargene fra kjolen og begynte å lage skinntrekanter.

Her et bilde fra den første utprøvingen.

Garn:

Mørk gammelrosa er Alpakka silke Sandnes Garn

Gult tynt ullgarn fra restekurven, tror det er PT2...

Ellers Tynn Merino fra Sandnes Garn

Alle trekantene (24 stykker) ble samlet til en stor sekskant, og danner fronten på veska.

En stor sekskant i lær ble baksiden.

Et rektangel og to trekanter skal gi veska volum.

Og til slutt to strimler til hanker.

For- og baksiden og bunnen er stivet opp med et lag plast og foret med kraftig bomullstwill.

Hankene festet jeg med maskin til for- og bakstykket før jeg begynte å sette delene sammen.

Detalj av hankenes feste.

Den ferdige veska!

Puter i lær: enkel redesign blir eksklusiv design!

Jeg er jo for tida på leit etter ting jeg kan lage av alle skinnjakkene jeg fikk av Erik, 

og en av ideene jeg fikk, var disse putene.

Irene og Eirik er i gang med å bygge hus, og på ønskelista til bryllupet deres

 stod fine bruksgjenstander til heimen.

Min ide, etter å ha sett hva slags interiørstil de liker, 

så jeg at skinnputene ville passe bra.

...og heldigvis falt de i smak!

To brune i godstolen

Putene består av 8 sekskanter,

 hullet og heklet rundt kantene og føyd sammen

 ved å sy med samme bomullsgarnet jeg heklet med.

 Inni la jeg en rund dunpute fra Stoff og Stil.

 Sort pute i sofaen

Kjære kreative leser av min lille blogg: 

dette er redesign av ganske enkel karakter,

men resultater er lekre puter i eksklusive materialer! 

#redesign

Gøy å finne på noe nytt

Du vet det har vært mange mil i bil denne ferien, 

siden jeg rakk å strikke hele denne lange jakken på bare fem uker!

Utgangspunktet var å finne måter å bruke noen av de 

100 skinnjakkene jeg har liggende på. 

Ja, du leste riktig...

I denne jakken brukte jeg bare et par skinnermer, så det er en del igjen...

Små trekanter i lær ble hullet og heklet rundt, 

for så å bli montert til brede mansjetter og "belte".

Den fine fargepaletten fant jeg hos Sandnes garn sin kvalitet Tynn Merinoull. 

Fantastisk mykt og deilig å jobbe med!

Jeg hadde ingen oppskrift, kun noen mål på en jakke som passet. 

Da er det viktig å lage en ordentlig prøvelapp som gir deg eksakt strikkefasthet. 

Det er så kjedelig å måtte rekke opp fordi det ikke passer.

Mansjettene ble det dekorative elementet, så strikkinga måtte ha et rolig preg. 

Det ble striper, der sort hang med hele veien, 

mens de grågrønne tonene danner en stripevirkning på tvers.

Ble veldig fornøyd med effekten det ga å legge raglanfellinga midt oppå

 ermet/skulderen istedenfor ut mot sømmen.

 I Reppa har vi ikke noe stort speil, 

men Ståle måtte ta bilder av meg underveis, så jeg kunne se om ting passet.

Jeg "bygde jakka opp, del for del, og monterte litt underveis. 

Gleder meg til høstkulden kommer og jeg kan ta ibruk jakka!

Det kommer sikkert noen bilder av kreasjonen i bruk etter hvert, jeg lover.

Blomsterputa hennar mor...

I dag ville mamma fylt 78 år, 

men hun døde brått dagen etter sin 71-årsdag, i 2009.

 Jeg savner henne fremdeles veldig, 

for vi var på langt nær ferdig prata.

Alt det morsomme jeg har opplevd med "Det Store Symesterskapet" 

og alle de fine opplevelsene etterpå, 

hadde vært så fint å få delt med henne.

Hun var min aller første og viktigste læremester i både teknikker, form og farge.

 Jeg har alltid beundret hennes flid og sans for stram stilisering 

fra hennes dager som student på Statens Kvinnelige Industriskole i Oslo. 

I kjelleren i mitt barndomshjem står fremdeles alle permene fra mammas studietid,

 og jeg blar ofte i dem og blir alltid inspirert og får nye ideer.

Ikke mange år før hun døde, 

laget hun en ny versjon av en pute hun laget som student.

 Originalputa ble fullstendig utslitt, 

men damen som aldri kastet en eneste stoffrest laget bare en ny. 

Den lyser opp i stua!

Enkle former, med et sterkt uttrykk.

...og inspirasjonskilden er lett å spore.

Enkle former og basiskunnskap innen broderi

Torunn Oliva, sjenert jente i hagen ca 1945

og

Torunn Oliva, nyutdannet formingslærer i 1964 

 Et par eksempler fra studenten Torunns fabuleringer med nål og tråd...

Vera og de fine sommerkjolene!

Broren min, Jorleif, er onkel til ei søt lita snuppe, Vera. 

Hun har fått redesign-kjoler i bursdagsgave

 hver år fra ham.

Til ettårsdagen laget han en kjole selv,

 satt her hos meg en hel dag og skapte en av sine skjorter 

om til en nusselig liten kreasjon!

VERA ETT ÅR

I fjor på denne tida 

tok han med seg Ella-min på dannelsesreise til USA,

 og da lagde jeg en kjole for ham 

av en barneromsgardin funnet på loppemarked. 

Masse pusekatter på, midt i blinken for Vera på 2-årsdagen!
Sydamen var lykkelig over funnet av prikkete skråbånd...

VERA TO ÅR

Nå nærmer det seg 3-årsdag, og Vera har blitt storesøster!

Jorleif ga meg en gammel skjorte og frie tøyler,

 og her er årets Vera-kjole:

I tillegg til skjorta brukte jeg et kappeskjørt funnet på loppis,

 redesign fra ende til annen!

Nydelige Vera

***

Takk til Magnus og Ole Aleksander for lån av bilder!

Å lage et arvestykke.

Bunad og bekkeblom!

Foto: Guro Skjelderup

I det siste har det vært få blogg-innlegg fra meg.

Jeg har på ingen måte ligget på latsida, tiden har bare ikke strekt til...

Det er mange spennende oppdrag på gang, og de spriker i alle retninger!

 To brudekjoler er "in the making", 

og naturlig nok kan jeg ikke avsløre noen bilder av dem ennå.

I tillegg er hodet og idebanken fylt av spreke, fargerike stoffer og mønstre fra Tanzania.

Det har kanskje vært litt mye, selv for meg, 

så jeg har rukket en tur nedi kjelleren også den siste tida...

Men, den største oppgaven i det siste har vært å gjøre ferdig Ella sin Nordlandsbunad,

 og planlegge og gjennomføre konfirmasjon.

Arbeidet med bunaden, spesielt broderingen, har jeg jobbet med i 2-3 år allerede.

 Det har tatt så lang tid fordi jeg ikke har prioritert det høyt nok. 

Det var vel noen redesign-prosjekt eller strikkeprosjekt 

jeg hadde mer lyst til å jobbe med først.

Men konfirmasjonsdatoen var satt, 

og det er utrolig hvor mye en får gjort under litt tidspress...

Monteringsarbeidet var veldig spennende, og jeg fikk kyndig veiledning 

av min aller kjæreste Ruth i denne perioden! 

Å lage denne bunaden fra A til Å har vært en viktig prosess. 

En bunad er mer enn en kjole.

En bunad er en overlevering

En bunad er del av en familiehistorie

En bunad er et arvestykke

Helst skulle jeg jo ha hatt Mamma på sidelinja i dette arbeidet,

 og hun ville ha storkost seg. 

Hun var den som lærte meg å sy og lærte meg gleden ved å skape. 

Hun ga meg det første viktige innpasset i alle de spennende teknikkene

som finnes innenfor tekstilt arbeid. 

Hun døde så brått fra oss i 2009, og savnet er fremdeles enormt, 

men jeg har prøvd å mane hennes overføringer videre inn i Ellas bunad. 

Dette er kanskje litt svulstig uttrykt, men sånn er det for meg!

Ella strålte på konfirmasjonsdagen, hun elsker bunaden sin 

og har fått anledning til å bruke den hele fire ganger allerede!

Brodering på gang!

Takk, kjære Ruth for all god hjelp og nært vennskap!

Det skumleste: å klippe i stoffet...

Utprøving, monogram eller navn.

Det ble Ella.

Fiks ferdig.

Arvestykke mot et bakteppe av slekters gang...

Monteringsarbeid på hytta i påsken.

Siste kontroll av "sjefen".

Artig sveis, Ella!

Kan det bli mer nasjonalromantisk!

Sval blond ungdom i bunad som danser gjennom bjørkeskogen midt i våren!!!

Foto: Guro Skjelderup

Diskret kan vi være en annen dag!

Fra loppemarkedene jeg besøker, drar jeg med meg hjem mye forskjellig!

Mest tekstiler og mye fint håndarbeid, og velger jeg klær, ser jeg etter kvalitet.

For en stund tilbake fant jeg et knallgrønt skjørt 

som sannsynligvis daterer tilbake til 70-80-tallet.

Tykk vinter-jersey fra det kjente svenske merket Hettemarks.

Heftig farge!

Gjorde meg glad!

Skjørtet hadde en klassisk A-fasong.

Kongelig hoffleverandør- tenk det!!!

Tilpasset skjørtet i livet og satte igang med dekoreringen.

En grønn oval heklet brikke ble delt i to og foret med dyp knallblått stoff, 

- vips nye lommer!

Midt foran laget jeg en 'knappestolpe' av kanten på en heklet brikke 

og pyntet med kåpeknapper i samme blåfarge som på lommene.

Detaljer:

Ferdig skjørt!

Ikke det jeg velger å ta på om jeg vil være litt nøytral...

Matchende skoletter er gøy!

Vi er midt i loppemarked-sesongen!

Kos dere!