Fredag kveld kom Trico stolt hjem med ikke mindre enn TRE små fugleunger i kjeften.
Fornøyd og uten skrupler satte han dem til livs på null komma svisj!
Vakre små sjeler med dunete fjær,
som aldri fikk prøvd vingene sine
Husker barndommens mange småfuglbegravelser;
Vakre små skapninger,
men også litt skremmende,
selv om de var døde og kunne hverken
flakse, hakke
eller krafse lenger.
Pent lagt på en bomullsseng
i tomme spiker-esker
Begravet i skogen
Og vi barna sang:
"Alltid freidig når du går"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du legger igjen en hilsen til meg.
Det setter jeg veldig pris på
Klem Kristin