Grindvev møter plastic fantastic!

Det er en kjennsgjerning;

 jeg liker juggelsmykker.

 Plastikk er gøy! 

Og det er mye morsomt å finne der ute. 

På turen til Praha i september kom jeg over et nydelig plastsmykke, 

et grovt kjede der plasten så ut som eksklusiv bein. 

Lengden var ikke slik jeg liker, men jeg så potensiale!

Vel hjemme var det å rote i kassen med bånd og blonder.

 Tenkte først på et enkelt sort bånd, men langt nedi eska lå 

et nydelig lite mamma-minne og ventet på meg.

Da mamma gikk på Statens kvinnelige lærerskole, formingslærerutdanninga, på begynnelsen av 60-tallet,

 laget hun nydelige eksempler på alle mulige tekstile teknikker.

Blant annet dette båndet, 

som jeg med min ringe kunnskap, ser er grindvev. 

Vevd med tynne, tynne tråder.

Ved å bruke båndet som forlenger, 

fikk jeg et smykke i rett lengde for meg 

og mamma-minnet fikk komme ut i verden igjen.

Jeg hadde ikke hjerte til å klippe i båndet,

 så det er lagt dobbelt hele veien og sydd sammen til ett bånd.

Vips et nytt smykke!

Foto: Ella